From The Blog

blogg

Kjære søster…

Jeg så for noen uker siden et program i serien «Ut i naturen» som het «Kjære søster» . Det var visst etter noen sin mening et litt for saftig møte med et tvillingpar fra Nord Troms. For en, ikke så veldig urban, nordlending var ikke dette noe særlig kraftig kost. Jeg nøt faktisk programmet, språket, naturen, og mest av alt det å se på forholdet mellom de to jentene. De hadde så lite av dette med «å-virkelig-måtte-si-hva-jeg-mener» søsterforholdet som vi ofte ser. Jenter er rene eksperter på å ta rotta på hverandre, og søstre er vanligvis ikke noe unntak i så måte. Da den ene av dem så inn i kameraet og sa «æ ælske ho!» så var det så ekte og ærlig at jeg kjente det langt inn i hjerterota.

Kjære søs III

Så kom reaksjonene. Kraftige reaksjoner. Det haglet. Hele mitt varme inntrykk av relasjonen mellom disse to jentene ble kraftig nedkjølt. Jeg bivånet kommentarer både på sosiale medier og på lenker rundt omkring på nettet. Jeg kjente den kalde kloen rundt hjertet mitt. Beviselig er kvinner kvinner verst, også på nettet. Mange tenker ikke over at idet du beveger deg ut i åpent landskap på internett så legger du avtrykk. Avslørende avtrykk. Jeg kjente på den der, etter mitt syn, verste skammen. Den skammen man føler på andre sine vegne. Den er ofte mange ganger verre enn skammen over noe man har gjort selv…

En ting er å rakke ned på andre jenter/kvinners måte å leve sitt liv på, noe annet er å ikke være såpass reflektert at man klarer å se gjennom et saftig språk, bruk av tobakk og noe så barskt tøft, og for mange ukvinnelig, som rå jakt. Å ikke klare å se den fantastiske relasjonen, se de to jentene, de som er uløselig bundet sammen etter å ha tilbrakt tid sammen siden det første pulsslaget.

Jeg måtte se programmet en gang til. For å få varmen tilbake. Jeg titta mest på jentene jeg. Klarte nesten ikke å ta øynene fra varmen de hadde mellom seg. Latteren, trillende, som erter ut av en pose! Jeg tenker at jeg har en bønn til dere jenter, til dere som leser det jeg skriver. For jeg tipper at opp mot 90 % av mine lesere er jenter. La oss lære litt av disse søstrene. Vi trenger ikke nødvendigvis å drive med jakt eller å banne, men kanskje finne vår måte å bevare varmen på. La oss ikke glemme latteren, la oss ikke glemme at selv om ikke livet leker hele tiden, så er vi her, i livet! Kanskje jakter vi for lite? Kanskje ler vi for lite? Kanskje glemmer vi relasjonene vi en gang hadde, eller burde hatt, ikke nødvendigvis som søstre men kanskje som venner, støttespillere, den som «lader om» når en av oss ligger nede? Kjenn etter om du har litt innestengt latter, i en ertepose, inni deg; slipp den ut! Møt dine «søstre» med raushet, romslighet og respekt!

PaperArtist_2013-10-21_21-17-56

Jeg må nesten si litt om EllaStikk, min drøm, mitt eventyr også. Siden sist har jeg prostituert meg … litt… bare litt. Jeg hadde lenge sett at «Liker» tallet på Facebook-siden min sto stand by på 676 følgere. Jeg ble skrekkelig lei av å se på det tallet. Null bevegelse og det var det. Jeg kastet meg inn på Instagram, mest bare fordi det er et billedmedium, men også for å få opp litt fart og spenning. Njada, det var gøy nok det og jeg tar fortsatt hjertelig imot hver eneste følger, men jeg undret meg fortsatt litt over det med Facebook. Kunne det virkelig være slik at toppen var nådd, at alle knappeinteresserte var ankommet og at det ikke var flere potensielle igjen?

Det var da tanken på prostitusjon kom over meg. Det vil si at jeg i lang tid hadde sett på Facebooks forsøk på å få meg til å kjøpe reklame. Altså betale for flere «Likes»… når jeg tenker meg om blir det jo egentlig det motsatte av prostitusjon…men samma det. Jeg falt i alle fall for fristelsen til slutt. Jeg betalte for 10 dagers markedsføring. 310,- kostet det meg. Jeg var veldig spent! Først og fremst på om det faktisk ville plage andre. Jeg spurte rundt omkring om noen av mine venner hadde registrert det hele, men nei, ingen klager. Følgertallet steg og steg. Sannsynligvis er det de som allerede følger siden sine venner som blir belemret med påminnelsen om at en av vennen deres har likt siden. Det ble nesten for spennende for en stakkars knappestøper å åpne «boka» om dagene. Jeg endte opp med 810 følgere etter 10 dager og tilsiget har fortsatt. Velkommen til alle som en enten du er kjøpt og betalt eller har funnet veien på annet vis! Jeg fikk fornyet gnist og vil fortsette med å jakte på nye knapper, og varme mennesker som er romslige nok til å klappe skuldra mi i valgene jeg tar fremover. 2014 vil bli et år i forandringens tegn for meg!

 

Pin It

Have your say