From The Blog

blogg

Lurt- eller bare lettlurt…?

Når man er en bitteliten knappestøper er det lett å bli lurt. Nå er det gått 8 måneder siden starten på denne historien, og jeg innser egentlig at det kanskje er nettopp det jeg er blitt – lurt. Kanskje er jeg lettlurt?

Moldiv_1409782430757

Det hele startet med en mailhenvendelse, vi skrev faktisk 1. januar og henvendelsen så slik ut:

«Hei!

Godt nytt år :)!

Du lager bare de deiligste knapper:)
I forbindelse med et stort prosjekt med hekling, strikking , redesign i to ulike fargeskalaer som skal ut i beg av mars, har vi ulike samarbeidspartnere for å fylle bildene med lekre ting , som vaser,møbler, interiør , vintage osv. Når jeg såg delingen din i dag så er jo de blåknappene helt rå. Kan du tenke deg å låne ut noen knapper til fotografering til oss ? vi har som mål å komme i ukeblader med reportasje og har allerede litt napp 🙂 Jeg er ute etter å presentere kreativitet og håndverk – så tenkte kanksje dette kunne vært interr. for deg ?»
Henvendelsen kom fra en aktør som jeg på det stadiet anså som seriøs. Nettside skulle lanseres og jeg ble i utgangspunktet forespeilet et utlån av knappeutvalget mitt. Noe naivt, i etterpåklokskapens klare lys, så bet jeg på dette og ba om konkret tilbakemelding på hva som trengtes. Det fikk jeg og som en sulten tiger bet jeg på. Neste mail lød nemlig slik:

 

«Hei og hå ! Vi er litt kort kommet med kolleksjonen ennå, men tar sjangsen på at det er disse jeg har bruk for :

Din største Ugle knapp – 4 stk

077 – 6 stk

075 – 6 stk

0036 – 6 stk
og så har du en blå i headeren din ,som er min favoritt – har du den ?»
Altså en helt konkret forespørsel som i sum beløp seg på nærmere 1000 kroner. Jeg, oppglødd og glad for å bli «sett» ute i det store universet, pakket og sendte avgårde det som det ble bedt om. Så ble det stille, egentlig veldig stille. Det vil si at i et album på vedkommendes Facebook side ble det lagt ut et elendig bilde av knappene med tag til EllaStikk sin side. Så stillhet… Lenge. Faktisk så lenge at jeg glemte det hele.
I april tok jeg igjen kontakt og spurte hva som egentlig hadde skjedd med knappene jeg hadde sendt? I svarmailen sies det at vedkommende var blitt alvorlig syk og ikke fikk gjort noe ennå, men i slutten av mai regnet hun med at de var oppe og gikk igjen. Dette kunne jeg ikke vite noe om fordi Facebooksiden rullet og gikk. så det var ikke mulig å ha noen kunnskap om hva som gikk for seg i kulissene. Jeg skulle forøvrig bare fakturere de knappene, men hun var snart igang igjen. Litt flau og satt ut av nyheten om alvorlig sykdom, svarte jeg at neida det var ikke så nøye. Dessuten… jeg hadde trodd at knappene bare var til utlån. Det var det som ble sagt i første mail. Jeg tenkte vel også at ære og berømmelse tross alt var verdt å vente på.
Så har tiden bare gått. Stille-stille. Jeg føler meg mer og mer som en lurt lillesøster. Vedkommendes side på Facebook er tross alt 3 ganger større enn min. Så jeg er bitteliten i forhold. Lærdommen av dette at jeg aldri sender avgårde noe av varelageret mitt uten at det er betalt. Utlån av knapper skjer på eget initiativ. Det er skrekkelig lett å bli lurt og skrekkelig flaut å være lettlurt. Lokket av muligheten til å komme i et glanset magasin lot jeg meg rive med. Det skal ikke skje igjen. Det er bedre å stå på videre uten forlokkende tilbud, tenker jeg. La ting gå sin gang i passe tempo og svelge skuffelsen over å være lettlurt.

 

Pin It

Have your say